Minas tur til Hawaii
På denne side bringer vi Minas erfaring fra sidst Akasha Healing seminar på Hawaii i 2009.
Her kan du læse om det næste Akasha Healing seminar på Hawaii 15.-22. januar 2012
|
Det er med stor forventning og spenning jeg går om bord i flyet som skal ta meg til Heathrow i England. Dagen har endelig kommet hvor jeg skal ut på min livs reise… Destinasjonen er Hawaii, en øygruppe i stillehavet tilhørende de forente stater i Amerika. Det er en lang reise som ligger foran meg. Fra Norge via, London, Chicago, Dallas og Honolulu tar det hele 44 timer før jeg ankommer Hilo på Big Island. |
|
|
Resepsjonsområdet på Uncle Billys Hilo Bay Hotell. |
|
| Energiene gjør jobben. Apropos kropp, det tar ikke mange timene etter ankomst på Big Island før jeg merker øyas energi i kroppen. En trygg og rolig energi som gir meg følelsen av å være veldig grounded. Det sies at Big Island representerer energien til det nederste av våre chacra, rotchacra, og spør du meg vil jeg påstå at dette er riktig. Endelig er alle samlet, og dagen er kommet. Vi skal i gang med seminar. 3 nordmenn og 9 dansker(Jack og Helene inkludert), skal tilbringe 8 dager sammen på 2 forskjellige øyer. Vi starter som vanlig på Akasha, med presentasjons runde og en oversikt over hva de forskjellige dagene vil inneholde. Og det er allerede nå jeg forstår at dette blir et helt annerledes seminar enn de andre jeg har deltatt på. Hvis du har vært på et Akasha seminar tidligere vet du at vi hver dag har fysiske meditasjoner, med det formål å få adgang til en enda renere og sterkere energi. På dette seminaret derimot skal energiene på de forskjellige øyene få gjøre den jobben. Resten av dagen brukes til teori, og deltakerne på nivå 3 og 4 deler av sin erfaringsbank med deltakerne på nivå 1. En god dag hvor vi alle blir kjent og får satt tonen. God morgen. Hver morgen starter vi dagen med å samles på coconut Island, rett nedenfor hotellet. Rett fra sengen, møtes vi til tibetanere, yoga og andre morgenritualer. Vi er omgitt av noen fantastiske omgivelser, havet rundt oss, utsikt til Mouna Kea og den snødekkede fjelltopp der. Ubetalelig! |
|
|
Vår fantastiske møteplass om morgenen. Mouna Kea med snø i bakgrunnen av Coconut Island. |
|
| Møte med Pele. Hun er kraftfull, krigersk, ildfull, og totalt uberegnelig. Hun er jord, hun er ild og hun er faktisk mor til de hawaiianske øyene, hun er Hawaiis vulkangudinne Pele. Hun har en dynamisk styrke som noen ganger blir misforstått. Pele viser oss at ild kan rense og forløse oss fra det gamle, for å gi rom for nytt, og tenne vår lidenskap. Og i dag skal vi besøke Pele. Vi kjører opp til Kilauea, Big Islands aktive vulkan. Idet vi kommer ut av bilene slår dampen av carbondioksyd i mot oss. Så er det vel slik hun vil ønske oss velkommen Pele. Vi orienterer oss litt i området før vi reiser ut til det store krater. Her avtaler vi møtested 3 timer senere og hver og en får anledning til å ta kontakt til energien på stedet. For egen del velger jeg å gå rundt krateret, tar kontakt til energiene og har en veldig god opplevelse på turen. |
|
 |
|
| Vi avslutter dagen i en beach park, får vasket av oss vulkanstøv og er tilbake på hotellet i god tid til middag. |
|
| Pu `uhonua o Honaunau. Etter morgen øvelser og en matbit møtes vi ved bilene for å reise til Honaunau, city off refuge. Et gammelt og hellig sted hvor tilgivelse er tema. Pu`uhonua var et hellig sted som tilbød mennesker en ny sjanse. Ingen vold eller blodsutgytelse kunne finne sted her. Krigsdesertører kunne søke tilflukt her til krigen var over. Også var det de som hadde brutt et ”kapu”. Et ”kapu” eller et tabu var gamle lover gitt av gudene brakt til Hawaii med thaitierne. Et av tabuene var at ingen vanlig person kunne se på eller befinne seg i nærheten av kongen, gå der hvor kongen hadde gått, eller la sin skygge falle på kongens eiendom. Også dagelige aktiviteter var regulert av tabuer. Kvinner kunne ikke lage mat til menn eller spise sammen med menn. Når et tabu ble brutt val alltid straffen døden. Dersom man unnlot å straffe med døden ville gudene straffe alle, enten med jordskjelv, tidevannsbølge, eller ved å lage vulkanutbrudd. Man var derfor fritt vilt og kunne drepes av alle når man brøt et tabu, med mindre du søkte tilflukt i Honaunau. Der kunne man søke tilgivelse og en seremoni ville bli utført av en kahuna pule (prest). Som regel kunne man da returnere tilbake til samfunnet uken etter. |
|
|
|
|
 |
|
  |
|
| Vi tilbringer dagen på Honaunau, og for egen del har jeg nok en god dag hvor jeg får kontakt til energien på stedet og arbeider med den. Vi avslutter dagen på et deilig bakeri på vei tilbake til hotellet. Symboldagen. Vi starter dagen som vanlig på coconut Island, og jeg merker at det er en spenning blant deltakerne. I dag skal det tildeles symboler til det enkelte nivå, og vi skal arbeide med disse. Det er en høytidelig seremoni, og for meg alltid et følelsesladet øyeblikk, selv om jeg ikke skal motta symboler selv denne gang. Etter å ha brukt dagen til å bli kjent med sine nye symboler reiser alle sammen ut til Kalapana beach, en sort lavastrand like ved der lava renner ut i havet. Det er et fascinerende landskap. Totalt omgitt av størknet lava, vakkert på sin måte. |
|
|
Selv ikke lava kan hindre naturen i å fornye seg… |
|
|
Legg merke til uendelighets- tegnet som åpenbarer seg i røyken og dampen fra lavaen møte med vann. |
|
| Planen er å reise videre til det sted hvor vi kan se lava møte vann, med vinden vil det annerledes, På grunn av svært høyt innhold av carbondioksyd i luften får vi ikke komme inn til dette stedet. Det er rett og slett helsefarlig å puste inn luften. Vi er derfor relativt tidlig tilbake, og har god tid til å gjøre våre forberedelser før vi i morgen skal reise videre til neste øy. | |
|
Lava har formet øya og vannet former lavaen. |
|
| Kauai, det 3 øyet. Vi er inne i seminarets 5. dag og forflytter oss fra rotchacra og Big Island til Kauai og Det 3. øyets chacra. Vi bodde enkelt og greit på Big Island, og ingen av oss var vel forbredt på hotell standarden på Kauai. For et hotell! Lekkert, luksus, jazzuci og en fantastisk beliggenhet rett på stranden. Og stranden, det er det essensielle her. Jack og Helene har invitert oss til å tilbringe en natt på stranden. Jeg kjenner meg litt lunken til ideen men har medbrakt soveposen fra Norge. Vi får litt tid til lunsj og utpakking før vi møtes i dagslys for å betrakte stranden. Målet er å finne det helt riktige sted å overnatte for natten. Jeg finner mitt sted, uten at det gjør meg noe særlig mer begeistret for å sove ute, alene, i mørket! Mørkeredd. Etter en litt doven ettermiddag møtes vi klokken 23.00 for å gå samlet ned til stranden. Jeg merker at jeg har stor motstand på å overnatte ute og en av kursdeltakerne minner meg på at dette faktisk er frivillig! Du må ikke! Jo, jeg må, ok så er jeg litt mørkeredd, men overlever jeg natten er jeg vel kvitt den redselen. Etter en liten diskusjon meg selv beslutter jeg meg for å la det stå til, hvem bestemmer her, jeg eller frykten. Jeg minner meg selv om nlp forutsetningen: jeg styrer mitt sinn og dermed mine resultater, og beslutter at jeg vil få en god natt på stranden. Og det blir en god natt, jeg får til og med litt søvn. Ingen mørkemenn kommer og tar meg og mitt eneste selskap er stjernehimmelen og min spirit… Selvfølgelig kommer det i løpet av natten øyeblikk hvor min mørkeredsel vil bestemme, men ved hjelp av teknikkene jeg har lært av Akasha er jeg i stand til å komme gjennom det på en god måte. Jack har virkelig rett når han sier at ”verden er inne i deg”. Det er når morgenen kommer at jeg virkelig opplever noe av det Hawaii er så kjent for, sine soloppganger! Min redsel for mørket er lagt død, og jeg kan feire med naturens mirakel soloppgang. Jeg vil slå et fast en gang for alle: DU FÅR DET DU HAR FOKUS PÅ! Etter å ha hatt formiddagen fri, samles vi på ettermiddagen og deler med hverandre nattens erfaringer. Resten av ettermiddagen brukes til teori, og Helene foredrar om Enneagrammet og spiritualitet. Veldig spennende. |
|
|
Før soloppgang, et fantastisk lys på stranden, Lihue, Kauai. |
|
|
Og det blir ikke bedre en dette. |
|
|
Lyset og roen på Hawaii er som balsam for sjelen. |
|
| Kalalau Trail. Vi er kommet til seminarets 7 dag, og det er tid for å reise ut til Napali Coast, nærmere bestemt Kalalau trail. I følge gammel Kahuna tradisjon var det hit kahunane reiste når de var ferdig med sin kahuna trening på Molokai. På denne trailen ville de få beskjed fra sin spirit hvor de skulle ha sitt virke.  |
|
| Jeg legger i vei alene og forstår etter 200 meter at jeg har for mye klær på meg. Det et en fysisk krevende tur, og jeg må stoppe og kle av meg noe av klærne, jeg er allerede god og svett. Jeg har besluttet å gå de 3 første miles, frem til floden. Mitt mål for turen kan virke enkelt, jeg skal bare finne min vei videre, jeg vil bruke dagen til å lytte til de intuitive fornemmelser kom kommer til meg, ønsker at det hele skal bli tydeligere for meg. Veien er som livet, litt kronglete, bratt, uforutsigbar, men spennende og interessant. Det er glatt mange steder, og ikke helt ufarlig, men jeg er norsk og vant til å gå i fjellet, så det bekymrer meg ikke. Jeg kommer meg opp på den første topp og utsikten er helt fantastisk. |
|
|
Grønnkledte fjell og en kystlinje som aldri tar slutt er en magisk opplevelse. |
|
| Jeg går i relativt hurtig tempo, burde egentlig vært sliten, med det er som jeg blir fornyet med energi hele yiden. Jeg tar en mengde bilder før jeg er nær ved å miste kamera mitt i en bekk jeg må krysse. Jeg bestemmer meg for å legge kamera i sekken og her ikke før gjort det før jeg får øye på verdens mest giftige edderkopp, den sorte enke hengende 50 cm over hodet på meg. Jeg bestemmer meg for at kamera får forbli i sekken, er ikke veldig begeistret for edderkopper og går videre. Jeg bruker ca 1,5 time frem til floden, og jo da, jeg er godt sliten når jeg kommer frem. Med søle og mudder opp etter bena krysser jeg floden og finner en stein å spise formiddagsmat på. Jeg nyter en god halvtime på steinen og tenker over hvor langt borte jeg faktisk er fra Norge. Her sitter jeg på en stein, på en øy i stillehavet, med regnskogen bak meg og verdens farligste bølger foran meg. Bølgene foran meg har drept 87 turister de siste årene, så selv om jeg er varm og svett frister det ikke med et bad. |
|
|
Pause på steinen ved floden. |
|
| Jeg tar følge med en av de andre deltakerne på vei tilbake. Vi har tatt de fleste Akasha seminarene sammen og kjenner hverandre ganske godt. Det blir en fantastisk tur tilbake. Som meg er hun også HR Coach og en meget dyktig sådan. Mitt utgangspunkt for turen var jo og finne veien videre, og her går vi hun og jeg, hun stiller spørsmålene og jeg svarer. Hun er lynende rask, det er jeg også, selverkjennelsene kommer som perler på en snor, og plutselig er veien videre blitt enda tydeligere for meg. Vel nede takker vi hverandre for en god tur og er skjønt enige om at ”Trail coaching”, det virker! Vi avslutter med en time på stranden, før vi på vei tilbake til hotellet stopper og deler erfaringer og spiser is i en liten landsby. |
|
|
Det er frodig og vakkert ved floden. |
|
|
87 har omkommet i bølgene ved floden. |
|
 |
|
| Vi har stoppet i en liten landsby for å dele erfaringer og spise is. På bilde, Jack og Helene Makani. Healing i praksis. Vi har kommet til den siste dag, og skal arbeide med healing i praksis. Jeg er ikke spesielt glad for at det snart er slutt for denne gang, men jeg liker virkelig den siste dagen, den siste dagen, dagen hvor alt blir sydd sammen og blir helt. Det er som det er dagen hvor alle puslespillbitende faller på plass. Dagen hvor ting faller på plass i den rette sammenheng, hvor det blir tydelig og klart. Så også for meg. Vi bruker dagen til å trene på teknikker, og Jack lager en demo med en av deltakerne. Alle får omsatt sin kunnskap til praksis. Dagen avsluttes med en felles middag, deretter tar vi avskjed og takker hverandre for denne gang. I 8 dager var vi en sammenspleiset gruppe med stor respekt for hverandre. Som vanlig når det er seminar med Jack og Helene var det høyt under taket og stor rommelighet. Vi var en gruppe med mange forskjellige utgangspunkt, for noen var det første møte med Akasha, andre var gamle travere. Jeg vil takke dere alle hver især for at dere bidro til at mitt opphold ble slik det ble. Jeg håper anledningen byr seg og at vi treffes på neste Akasha seminar. Takk for ditt selskap på reisen. Mahalo! Det ER langt å reise til Hawaii, men jeg ville gjort det igjen. Alle Akasha seminarer jeg har deltatt på har vært flotte på sin måte, Akasha på Hawaii er og blir noe helt spesielt. Meget opplevelsesorientert, trygt og spennende også hvis du reiser alene slik jeg gjorde. Mitt ønske med dette reisebrevet var å dele med deg noe av det jeg opplevde på Hawaii, kanskje gjøre deg litt nysgjerrig på Akasha, men aller mest inspirere deg til å forfølge drømmene dine, gjøre dem til virkelighet, din virkelighet. Lenge var Hawaii bare en drøm for meg, og for 2 år siden bestemte jeg meg for at i januar 2009, da skal jeg til Hawaii. Jo da, finanskrisen har kommet til meg også, og tidspunktet kunne vært bedre, men det gjelder fortsatt: DU FÅR DET DU HAR FOKUS PÅ!!! |
|
 |
|
| Kjærlig hilsen og Aloha fra Mina H. Kristoffersen NLP og Enneagram Trener HR Coach, Holistic Coach, Enneagram Coach |
Tikis på Honuaunau.
